Vanlige problemer
Logo Kråkerøytannlegene

Velkommen til KråkerøyTannlegene

Tlf Kråkerøytannlegene

Vanlige tannhelseproblemer

Visdomstenner

Visdomstenner bryter frem vanligvis i 18-24 års alder og det er ikke alltid de har god nok plass til å komme helt ut. Visdomstenner som på denne måten er delvis dekket med tannkjøtt kan være vanskelig å holde rene (fig.I).

 

Plakk og matrester kan legge seg inn under tannkjøttet og føre til plagsomme betennelser rundt tannen (fig.II). Typisk tegn til slike betennelser er smerter, hevelse i tannkjøtt rundt den delvis frembrutte tannen og gapevansker. Vondt lukt og dårlig smak i munnen kan også forekomme.

 

Tannlegen kan skylle bort bakteriene og på denne måten løse problemet midlertidig (fig.III og IV). Det kan være nødvendig med antibiotika og i noen tilfelle vil fjerning av tanna kan være den beste behandlingen.

 

 

 

 

 

 

Et annet vanlig problem med visdomstenner er karies, og utfordringer med renhold kan over tid gjøre at det utvikles hull i selve visdomstannen eller i tannen foran.

En visdomstann med hull kan ofte repareres med en fylling, men i mange tilfeller kan det være fornuftig å få den fjernet. En visdomstann som er helt frembrutt, kan ofte fjernes med vanlig tanntrekking. Dersom røttene er kompliserte eller tannen ikke er brutt helt frem, kan det være nødvendig med en kirurgisk operasjon.

 

Syreskader (erosjoner)

Syreskader på tennene er et hyppig problem i dagens samfunn. Inntak av brus, juice og sports drikker kan over tid gi store skader på tennene. Det samme gjelder for sitrusfrukter.

 

Hyppige sure oppstøt og spiseforstyrrelser som medfører oppkast kan også gi syreskader på tennene. Om du lider av dette, bør fastlegen kontaktes.

 

Typiske tegn på syreskader er:

  • Tynnslitt emalje
  • Ising i tennene
  • Hakker/groper i emaljen
  • Tenner med gulere felter og mattere overflate

 

Hvordan beskytte tennene mot syreskader:

  • Unngå små spising mellom måltidene
  • Avslutt måltidet med basiske matvarer som f.eks. ost eller melk
  • Drikk mindre brus, juice og syreholdige sports drikker
  • Vent en time med å pusse tennene etter inntak av syrlig mat og drikke
  • Bruk myk tannbørste og ikke børst for hardt
  • Skyll regelmessig med fluor. Fluor vil styrke emaljen og forebygge videre skader.

 

Det er viktig å oppdage og reparere syreskader tidlig, før for mye av emaljen er gått tapt.

 

Tanngnissing/tannpressing

Tanngnissing er et relativt vanlig problem. De fleste gnisser tenner om natten mens de sover og er derfor ikke klar over problemet selv. Andre kan gnisse tenner på dagtid, for eksempel når de konsentrerer seg.

 

Tegn på tanngnissing:

Tennene blir slitt og får rette kanter. Man kan også slite seg gjennom det ytterste laget på tannen (emaljen). Dette kan føre til at tennene blir mer ømfintlige og følsomme i det daglige.

 

Tanngnissing/-pressing kan også medføre slitasje på fyllinger, samt bidra til utvikling av sprekkdannelser i tennene.

 

Videre kan det være vanlig blant de som gnisser tenner om natten å våkne med ømhet i kjeve-muskulaturen. Dette kan lett forplante seg videre til nakke, skuldre og tinninger og på denne måte bidra til utvikling av spenningshodepine.

 

Behandling av tanngnissing:

Ofte kan tanngnissing være forårsaket av psykisk stress. Det kan derfor være fordel å utføre avslapningsøvelser før innsoving (autogen trening).

 

Dersom dette ikke er tilstrekkelig og man frykter større skader på tennene, er det mulig å få fremstilt en bittskinne hos tannlegen. Slik vil tanngnissingen gå ut over bittskinnen i stedet for tennene. Mange vil også oppleve at kjeve-muskulaturen slapper mer av om man benytter bittskinne.

 

Ved langvarig og alvorlig tanngnissing, kan tennene etter hvert bli svært slitt. Dette kan gå ut over både tennenes funksjon og utseende. I slike tilfeller kan det være nødvendig å bygge opp igjen tennene, enten ved hjelp av plastfyllinger eller med kroner i porselen. Dette kan være en kostbar og omfattende behandling og kan i enkelte tilfeller utløse støtte fra Helfo. Det er tannlegen som vurderer om tilstanden er så alvorlig at den omfattes av dette regelverket.

 

Dårlig ånde

Dårlig ånde kan ha flere årsaker, men skyldes ofte forhold i munnhulen. Der finner man bakterier som bryter ned matrester og danner illeluktende svovelgasser.

 

Enkelte sykdommer kan også gi dårlig ånde. Eksempler på slike er betente mandler, luftveis-infeksjoner, diabetes og leversykdom. I tillegg vil munntørrhet gi gode forhold for bakterievekst og dermed også kunne gi dårlig ånde.

 

Dersom det mistenkes at slike forhold er årsaken til dårlig ånde, bør fastlegen kontaktes.

 

Hva kan man gjøre for å motvirke dårlig ånde?

  1. Børst tennene grundig med tannkrem morgen og kveld. En slitt tannbørste er lite effektiv. Bytt derfor børsten ca. hver 3. måned eller når busten spriker. Har man proteser, må også disse holdes grundig rent.

 

  1. Børsten kommer ikke til mellom tennene og da samler det seg mye plakk og bakterier der. Rengjør derfor mellom tennene minst en gang per dag med tanntråd. For å komme til mellom jekslene, kan det med fordel brukes en tanntråd-holder. Ved større mellomrom mellom tennene, vil mellomromsbørster egne seg best. Disse kommer i ulike størrelser og brukes på tilsvarende måte som tannstikker.

 

  1. Tungen er også et sted der det samler seg mye bakterier. Disse kan fremkalle dårlig ånde. En tungebørste vil effektivt fjerne bakterier fra tungeryggen.

 

  1. Sink-holdige preparater kan også være med på å nøytralisere dårlig ånde. Disse kommer blant annet i tablettform eller som skyllevæsker.

 

  1. Husk å spise regelmessig. Dersom man ikke spiser regelmessig, vil kroppens celler begynne å bryte ned fett. Dette kan gi dårlig ånde. Å spise stimulerer også spyttreduksjonen og er dermed med på å nøytralisere dårlig ånde.

 

  1. Få munnen kontrollert hos tannlege eller tannpleier hvert år. Slik vil man kunne oppdage hull i tennene, tannkjøtt-sykdommer eller infeksjoner i munnhulen som kan gi dårlig ånde.

 

Kjeveleddproblemer

Mange pasienter, og da særlig kvinner opplever at de får problemer med kjeveleddene.

 

Et av de vanligste symptomene er klikking fra kjeveleddene ved gaping, noe som over tid kan gi sjenerende lyder ved spising. Også skrapelyder fra leddene kan oppleves som plagsomt.

 

Noen opplever at kjeven “låser” seg, så en ikke kan gape fullt opp. Andre opplever at kjeven går lett ut av ledd og at munnen låses i åpen stilling. Atter andre plages av smerter, enten fra selve leddet eller fra hode, nakke eller kjevene.

 

Leddplager kan ofte oppstå akutt, men kan også være senvirkninger etter tidligere skader.

 

Langvarig og kraftig gaping kan noen ganger gi forskyving av en liten bruskskive som ligger inne i leddet. Dette kan medføre klikking ved gaping. Over tid kan dette resultere i låsing av kjeven og redusert gapehøyde.

 

Også tannpressing/gnissing kan gi slike problemer over tid. Mange kan i tillegg få smerter i hode og nakke som følge av dette.

 

I mange tilfeller er enkle øvelser nok til å redusere problemene eller forhindre at de forverrer seg. I andre tilfeller benytter man seg av bittskinner i plast for å avlaste kjeveledd eller muskulatur. Kun i sjeldne tilfeller er tannregulering eller kirurgi nødvendig for å løse problemer i kjeveleddet.

 

Herpes munnsår

Det starter ofte med kløe og prikking i huden på og rundt leppene. Etter hvert dannes små væskefylte blemmer som bryter ut i sår. Herpes Simplex Virus Type 1 kalles også forkjølelses sår.

 

Årsaker til forkjølelses sår

Store deler av befolkningen er smittet med herpesvirus, men langt fra alle får utbrudd av forkjølelses sår. Viruset ligger latent i kroppen og kan reaktiveres i perioder med nedsatt immunforsvar, for eksempel ved en forkjølelse.

 

Andre årsaker til utbrudd kan være perioder med stress eller om man er utsatt for sterkt sollys.

 

Behandling av forkjølelses sår

Behandling av herpes munnsår baseres i stor grad på virushemmende kremer som smøres på og rundt såret.

Slike kremer skal både gi raskere tilheling og redusere ubehag og smerter forbundet med såret. Det er viktig å komme tidlig i gang med behandlingen, helst så snart man kjenner det begynner å prikke i huden.

 

Viktige råd

  • Oppretthold grundig håndhygiene i perioder med utbrudd og unngå å ta direkte på sårene. Vær oppmerksom på at herpes virus kan smitte til andre steder på kroppen.
  • Det er også lett å smitte andre når såret er aktivt. Unngå derfor kyssing og ikke drikk av samme flaske som andre.
  • Bruk munnsårplaster. Dette fås på apotek og kan lindre ubehag ved utbruddet samtidig som det hindrer videre smitte.
  • Unngå sterk sol. Bruk eventuelt leppepomade med høy solfaktor.
  • Informer tannlegen på forhånd dersom man har tannlegetime samtidig med et aktivt herpes sår.

 

After

After er små, smertefulle sår som opptrer i munnhulen. Sårene er runde eller ovale og dekket av en gulaktig hinne med en hissig rød sone rundt. Sårene måler vanligvis 4-8 millimeter i diameter og de forsvinner av seg selv i løpet av 1-2 uker.

 

After kan oppstå både på tungen, innsiden av leppene og ellers i munnens slimhinne. Siden de er smertefulle, kan både spising, snakking og bruk av tannbørsten være ubehagelig.

 

Hvorfor får man after?

Ingen kjent årsak, men mye tyder på at problemet kan være arvelig. Flere faktorer kan virke utløsende og fører til utbrudd av after. Følgende eksempler kan være utløsende årsaker:

  1. Stress

Mange får hyppigere after i perioder med stress. Dette kan skyldes at immunforsvaret i slike perioder fungerer dårligere.

  1. Traumer

Bittsår eller skader på slimhinnen fra for eksempel tannbørsten, kan utløse after.

  1. Tannkrem

Tannkrem som inneholder såpestoffet natriumlaurysulfat ser ut til å kunne utløse after hos enkelte.

  1. Reaksjon på matvarer

Det ser ut til at enkelte får hyppigere after ved inntak av for eksempel sjokolade, mandler, tomat, syrlige drikker med mer.

  1. Vitaminmangel

Stadige utbrudd av after kan skyldes mangel på vitamin B, folinsyre eller jern.

 

Behandling av after

Det finnes ingen kur mot after. Behandling som kan tilbys er derfor ofte basert på produkter som skal lindre symptomene ved å legge seg som en beskyttende hinne over såret. Om man ofte er plaget med after, bør man forsøke å finne den utløsende årsaken. Slik kan man redusere hyppigheten av utbruddene. Ofte kan første steg være å gå over til en tannkrem uten såpestoffet natriumlaurylsulfat - her vil din tannlege eller tannpleier kunne komme med gode anbefalinger. Enkelte er plaget med særlig store og smertefulle after. I slike tilfeller kan medisinsk behandling forsøkes. Slik behandling bør kun utføres i samråd med tannlege eller lege.

 

Infraksjoner

En infraksjon er et ufullstendig brudd eller en sprekkdannelse i en tann. Infraksjoner oppstår oftest i tenner med store amalgamfyllinger. Mange har infraksjoner i flere tenner uten å være plaget med disse, mens andre kan derimot ha store plager fra slike tenner.

 

Hvordan oppstår infraksjoner?

I tenner med store fyllinger er tannsubstansen rundt fyllingen svekket. Når man tygger, kan det etter hvert utvikles tynne sprekker i tannen. Disse sprekkene utvikler seg under fyllingen og forløper vanligvis på skrå bort fra tann-nerven (fig. 1). Infraksjonen kan imidlertid også gå inn til nerven

(fig. 2) eller til og med dele tannen i to (fig. 3).

 

 

 

 

 

 

Om man gnisser eller presser tenner, for eksempel om natten når man sover, vil tennene utsettes for store krefter. Infraksjonene kan da bli større og man kan også oppleve sprekkdannelser i tenner uten fyllinger.

 

Merk at infraksjoner også kan oppstå eller “aktiveres” etter at plastfyllinger legges i tenner. Slike fyllinger trekker seg sammen når de herder, og kan medføre spenninger i tannen.

 

Symptomer

Det vanligste symptomet er smerter i forbindelse med tygging. Smerten beskrives ofte som en skarp iling i tannen når man tygger på noe hardt. I mange tilfeller kan man også oppleve smerte i det man “slipper opp” bittet. Det er typisk at smerten er kortvarig, og forsvinner kort tid etter at belastningen opphører. Ofte vil tannen også reagere på kaldt og eventuelt på varmt.

 

Diagnose hos tannlegen

Infraksjoner vises ikke på røntgenbilder. Det må derfor foretas en klinisk undersøkelse for å lokalisere infraksjonen. Ofte vil man kunne finne den ved at pasienten biter sammen på en “bitepinne” i plast. Man vil da kunne utløse en iling i tannen når man biter sammen på det “riktige” stedet. Andre ganger kan det være nødvendig å fjerne fyllingene i tannen for å kunne se sprekkdannelser direkte. Fra tid til annen er det likevel ikke mulig å fastslå med sikkerhet hvor infraksjonen er.

 

Behandling av tenner med infraksjoner

I behandlingen skal man ta hensyn til flere faktorer. Det finnes mange behandlingsalternativer.

  • Fylling:

I enkle tilfeller kan men fjerne gamle fyllinger i tannen, deretter ta bort delen av tannen som omfattes av infraksjonen og så bygge opp igjen med en fylling i plast.

  • Krone:

Dersom det forekommer flere infraksjoner eller om disse går dypere, vil ofte det beste være å dekke tannen med en krone. Dette vil virke stabiliserende på tannen og forhindre at det knekker større biter av den.

  • Rotfylling:

Dersom infraksjonen medfører at bakterier infiserer tann-nerven, vil det være nødvendig å rotfylle tannen før den restaureres. Det vil da i mange tilfeller være nødvendig å restaurere tannen med en krone.

  • Trekke tannen:

I de tilfeller sprekkdannelsen deler tannen i to, kan det være nødvendig å trekke tannen.

  • Avvente tannbehandling:

Dersom man ikke klarer å påvise hvor plagene kommer fra, kan det være nødvendig å avvente behandling inntil symptomene trer tydeligere frem.

  • Prognose

Det er ikke alltid behandling av en tann med infraksjoner fører frem i første omgang. Dersom symptomene fortsetter etter at tannen er reparert med en fylling eller krone, kan rotfylling være nødvendig for å løse problemet. I verste fall kan det bli nødvendig å fjerne tannen. Dette avhenger av sprekkens plassering, dybde og forløpet den tar.

 

Tannfraktur

Tenner med store fyllinger:

I tenner med store fyllinger, er tannsubstansen rundt fyllingen svekket. Når man tygger, kan det etter hvert utvikles tynne sprekker i tannen. Disse sprekkene utvikler seg under fyllingen og forløper vanligvis på skrå bort fra tann-nerven. Over tid kan slike sprekkdannelser medføre at en del av tannen knekker og faller ut. I noen tilfeller knekker tannen fordi man tygger på noe hardt, men ofte er dette ikke tilfelle.

 

Dersom en tann knekker på denne måten, bør man kontakte tannlege snarest for å få den reparert.

 

Rotfylte tenner:

Tenner som er rotfylt, eller som er under rotfyllingsbehandling, er særlig utsatt for å knekke. Slike tenner har ofte hatt store og dype hull som er reparert med fyllinger. Derfor vil den gjenstående tannsubstansen være svekket.

 

Fylling som knekker:

På samme måte som tenner, kan også fyllinger knekke. Dette kan for eksempel skje om man er uheldig og belaster fyllingen for hardt ved tygging. Det er viktig å kontakte tannlege snarest om man har en knekt fylling.

 

Behandling av knekt tann

Fyllingsterapi:

I mange tilfeller kan en knekt tann repareres med en fylling. Man vil først fjerne den gamle fyllingen i tannen og deretter bygge opp med en tannfarget fylling i plast (kompositt).

 

Kroneterapi:

Dersom tannen er veldig svekket, kan det vise seg at en stor fyllingsoppbygging ikke vil være sterk nok. Dette kan særlig gjelde for rotfylte tenner. Da kan en keramisk krone (porselenskrone) være et bedre alternativ.

Figur I
Figur II
Figur III
Figur IV
Figur I
Figur II
Figur III

KråkerøyTannlegene AS | Jens Wilhelmsens gate 1, 1671 Kråkerøy | post@helsehustannlegene.no | Telefon: 69 33 11 16 | https://www.helsehustannlegene.no